Hver fjerde nordmann har, eller har hatt, forbrukslån og antallet vokser. Siden 2014 har antallet lån økt med mellom 10 og 20 prosent hvert år. Ved utgangen av 2017 hadde vi lån uten sikkerhet for mer enn 100 milliarder kroner. Det er også årsaken til at antallet mennesker i landet som søker om refinansiering av låneforpliktelser øker.
Hvorfor er det slik? Hva er det som får stadig flere av oss til å bryte med et eldgammelt prinsipp om at lån ikke er bra å ha?
Handel på krita (uten sikkerhet)
Forbrukslån kalles også lån uten sikkerhet. Dette innebærer at man kan låne penger, uten å måtte pantsette huset eller ha med seg en kausjonist.
Kredittkortgjeld inngår også i begrepet «lån uten sikkerhet». I lånetallene for 2017 er om lag halvparten, eller drøyt 50 milliarder kroner, gjeld til kredittkortselskapene.
Usikrede lån har flere egenskaper som gjør at de er lett tilgjengelig for mange av oss.
- Kravet til hvor høy inntekt du må ha er ofte lavt.
- Behandlings- og utbetalingstiden er kort.
- Det stilles ingen krav til hva pengene skal gå til.
Målet er økt sosial status
I 2009 la danske og norske forskere frem en rapport. Den ga et godt bilde på hvorfor vi tar opp forbrukslån og annen, usikret gjeld.
Det er vennene våre, og livsstilen deres, som «har skylden».
Vi ønsker å leve på samme nivå som omgangskretsen vår. Derfor blir kaféturene i byen, det nye badet og ferieturen til Bali stadig oftere betalt på kreditt.
Og dette er ikke ubevisste handlinger. For det er ofte snakk om gruppepress.
Vi unner oss ikke mer, med lånte penger, fordi vi tror vennene våre forventer det. Nei, det er venneflokkens felles oppfatning av hva som er minstestandard for materielle goder, som får stadig flere av oss til å dra kortet. Eller sende av gårde en lånesøknad.
«FOMO»
Amerikanerne har et uttrykk: «FOMO – Fear of missing out». Redselen for å havne utenfor. Mange av oss er redde for å havne på utsiden av vennegjengen hvis forbruket vårt ikke er på høyde med resten.
Det kan, for eksempel, være besteforeldre som føler at de må skjemme bort barnebarna med dyre gaver. For alle andre gjør det, jo. Eller unge par, som bruker lånte penger på å spise ute sammen med vennene sine.
Klarer vi ikke å leve på like stor fot som dem rundt oss, føler vi oss fattige. Mislykkede. Dette er en av konklusjonene i undersøkelsen.
Aldersforskjeller
Det er forskjeller. Blant seniorer, som er født like etter krigen, er det ikke akseptert å bruke lånte penger på forbruk. Det må en nødsituasjon til for at godt voksne skal ta opp et forbrukslån.
Yngre låntakere ser annerledes på det.
Deres holdning er i større grad at man lever bare én gang. De har ingen problemer med å låne penger til opplevelser, oppussing, nye klær eller ny bil.
Mange unge mener også at forbruket deres er forsvarlig, selv om det er høyt. Og skjer med lånte penger.
Dette bekreftes i en fersk YouGov-undersøkelse. Her svarer åtte prosent av ungdommer mellom 19 og 29 år at de langt på vei forsørger seg med kredittkort og forbrukslån.
Hva pengene går til
Vi er snart verdens mest belånte folk. Få har like mye gjeld som den norske mannen og kvinnen. Men hva går forbrukslånene til?
I 2017 presenterte Zmarta sin låneundersøkelse. Den forklarte, blant annet, hva vi bruker usikrede lån på:
- 28 % går til oppussing av boligen.
- Hele 19 % går til rent forbruk.
- 12 % bruker lånte penger til bil- eller båtkjøp.
- 9 % av lånene brukes til å refinansiere annen gjeld.
- 8 % brukes på møbelkjøp.
I tillegg konkluderte undersøkelsen med at det er folk i Finnmark som låner mest. Mens beboere i gamle Nord-Trøndelag låner minst.
I stor grad vennestyrt
Det er sjelden reelle behov som gjør at stadig flere av oss tar opp forbrukslån. Det er hva vennene våre mener vi bør ha av materiell rikdom som styrer oss. Og fordi vi er redde for å bli stående utenfor venneklikken, drar vi kredittkort og søker om lån stadig oftere.
Problemet er at vennskap, bygget på at alle i vennegjengen må ha det nyeste og dyreste, kan bli en kostbar affære…